Då var undervisningen nesten over, og alvoret begynner snart for fult gjennom eksamener og andre innleveringer. For meg har dette året vært et meget innholdsrikt og spennende, samtidig som det har vært utfordrende på flere måter. Men alt i alt har det vært kjekt.
Noe av det mest spennende og samtidig mest utfordrende er jo uten tvil praksisen, jeg må jo innrømme at jeg var veldig redd når jeg sto foran klassen for første gang. Men etter hvert fikk jeg mer og mer dreisen på det og til slutt var det kjekt.
Samtidig når jeg ser tilbake på dette året er det veldig mye jeg ønsker å gjøre litt annerledes. I og med at jeg er 1 års student så er jeg uerfaren med arbeidsmetoder og andre knep i forhold til innleveringer og slikt. For det jeg har merket i år er at jeg alltid har vært litt for sen med å begynne på oppgavene. Det samme gjelder egentlig forberedelsene til timene. Jeg har ikke vært flink til å jobbe hjemme sånn generelt sett, og det fikk jeg svi litt for nå når alle innleveringene skulle inn, det ble veldig travelt. Så alt i alt ønsker jeg neste år å være ute i god tid med det meste, det gjelder også bloggen, der jeg har vært utrolig sløv i år, og det var ikke før jeg jobbet godt med den nå i det siste, at jeg har sett verdien av den, hvor bra den egentlig er, samtidig håper jeg at vi skal ha blogg også til neste år.
Til slutt jeg takke for et lærerikt år og så får vi håper at fortsettelsen blir enda bedreJ
Mvh. Meg
onsdag 30. april 2008
mandag 28. april 2008
Frokost på Børtveit.
Dette var en veldig fin måte å avslutte skoleåret på, koselig å spise frokost sammen med klassen, selv om det var litt i trangeste lagetJ. Det var også litt greit å få litt avkålaringer i forhold til eksamen.
Vi fikk også høre om hvor mye arbeid Birgit har hatt i år, og eg skjønne godt at hu har litt lyst til å trappe ned litt til neste år. Jeg håper bare det ikke blir på bekostning av oss, for eg syns Birgit er en kjempelærer, som fortjener kjempe mye ros for det arbeidet hun har gjort.
Vi fikk også høre om hvor mye arbeid Birgit har hatt i år, og eg skjønne godt at hu har litt lyst til å trappe ned litt til neste år. Jeg håper bare det ikke blir på bekostning av oss, for eg syns Birgit er en kjempelærer, som fortjener kjempe mye ros for det arbeidet hun har gjort.
Veiledning og vurdering
Veiledning og vurdering blir sett på som pedagogiske aktiviteter som tar sikte på å fremme utvikling, læring og vekst. Men det er viktig at den som veileder har mer kompetanse innenfor fagområde en den som blir veileda, samtidig som det er viktig at det er et tillitsforhold mellom dem. Bare tenk over det, ville du blitt veiledet av en du overhode ikke har tillit til? Det ville i alle fall ikke jeg. Eller ville du blitt veileda av en som du vet ikke er mer kunnskapsrik en deg innenfor det aktuelle feltet? For å være en god veileder er det viktig at du:
· Stiller de gode spørsmålene
· At du er utforskende sammen med den du veileder
· At du gir gode råd
· At du tør å korrigere
Vi har to hovedtyper vurdering; summativ og formativ. Formativ vurdering er vurdering du får underveis, mens summativ vurdering er sluttvurdering, f eks standpunktkarakterer. Så dette vil vel sei at Formativ er vurdering av læring, hvor bra du er til å lære, mens Summativ vurdering er veiledning for videre læring.
Men du spør kanskje deg selv, hvorfor er veiledning viktig? Jo det er flere grunner til det:
· Veiledningsaspektet
Fremme motivasjon, læring og utvikling gjennom veiledning, feedback, feedforward, læringsstøttende kommentarer etc.
· Bedømmingsaspektet
Informasjon til elev og foreldre – m.a. om grad av måloppnåing
· Informasjonsaspektet
Informasjon til samfunnet, arbeidsgiver, vgs og høyskole om oppnådd kompetanse
· Skolevurderingsaspektet
Informasjon til skolen om skolens måloppnåing, kvalitetssikring av opplæringa, informasjon om lærerne si undervisning + info til læreren om eleven (kartlegging/diagnostisering)
· Seleksjonsaspektet
Grunnlag for seleksjon til andre skoler/høyskoler
Det er mange ting som er svært viktige å huske på når du skal gi tilbakemeldinger, ros f eks. må alltid være ekte, for ungene gjennomskuer deg lett hvis du bare sier det for å være
· Stiller de gode spørsmålene
· At du er utforskende sammen med den du veileder
· At du gir gode råd
· At du tør å korrigere
Vi har to hovedtyper vurdering; summativ og formativ. Formativ vurdering er vurdering du får underveis, mens summativ vurdering er sluttvurdering, f eks standpunktkarakterer. Så dette vil vel sei at Formativ er vurdering av læring, hvor bra du er til å lære, mens Summativ vurdering er veiledning for videre læring.
Men du spør kanskje deg selv, hvorfor er veiledning viktig? Jo det er flere grunner til det:
· Veiledningsaspektet
Fremme motivasjon, læring og utvikling gjennom veiledning, feedback, feedforward, læringsstøttende kommentarer etc.
· Bedømmingsaspektet
Informasjon til elev og foreldre – m.a. om grad av måloppnåing
· Informasjonsaspektet
Informasjon til samfunnet, arbeidsgiver, vgs og høyskole om oppnådd kompetanse
· Skolevurderingsaspektet
Informasjon til skolen om skolens måloppnåing, kvalitetssikring av opplæringa, informasjon om lærerne si undervisning + info til læreren om eleven (kartlegging/diagnostisering)
· Seleksjonsaspektet
Grunnlag for seleksjon til andre skoler/høyskoler
Det er mange ting som er svært viktige å huske på når du skal gi tilbakemeldinger, ros f eks. må alltid være ekte, for ungene gjennomskuer deg lett hvis du bare sier det for å være
Tilpasset opplæring
”Alle kan lære alt” sa en gang en mann ved navn Johan Amos Comenius for lenge siden og det syns jeg er utrolig bra sagt. For det tror nemlig jeg også, så lenge forholdene er tilrettelagt for det, og det er her tilrettelagt undervisning kommer inn. Alle er forskjellige, noen tar matte lett, mens de gjerne sliter litt med norsk grammatikk, andre har de motsatt. Enkelte jobber best når de sitter å leser for seg selv, mens andre lærer best når de jobber i grupper. Derfor gjelder det for en lærer å finne ”den gylne middelvei” i klasserommet, slik at alle får jobbe på den måten som kommer dem mest mulig til gode.
Det står i opplæringsloven at alle elever har rett til å få undervisningen tilpasset evnene og forutsetningene. Men dette er selvfølgelig veldig tidkrevende for en lærer som er alene i klasserommet, med 30 elever, men man har plikt til å prøve så godt man kan. For det er synd når en elev som er utrolig flink i matte må jobbe med de samme oppgavene som en som kanskje ikke er noe flink i matte. Begge elevene i det tilfelle burde få hver sine oppgaver som er passe vanskelige som gjør at de uvikler seg videre, men jeg tror ikke det er mange lærere som gjør dette, i og med at det er ofte mye mer arbeid en å bare la dem jobbe i boka.
Hvis man f. eks, har mye tavleundervisning vil de svake fort dette ut, disse eleven hadde gjerne lært mer av noe praktisk. Men man kan ikke bare gjøre praktiske ting heller for det er ikke alle som tjener like mye på det. Enkelte lærer mest av å bare lese i boken å gjøre oppgaver, og noen lærer mest av tavleundervisning. Så utfordringen å finne en måte som gagner de alle, ”den gylne middelvei”.
Det står i opplæringsloven at alle elever har rett til å få undervisningen tilpasset evnene og forutsetningene. Men dette er selvfølgelig veldig tidkrevende for en lærer som er alene i klasserommet, med 30 elever, men man har plikt til å prøve så godt man kan. For det er synd når en elev som er utrolig flink i matte må jobbe med de samme oppgavene som en som kanskje ikke er noe flink i matte. Begge elevene i det tilfelle burde få hver sine oppgaver som er passe vanskelige som gjør at de uvikler seg videre, men jeg tror ikke det er mange lærere som gjør dette, i og med at det er ofte mye mer arbeid en å bare la dem jobbe i boka.
Hvis man f. eks, har mye tavleundervisning vil de svake fort dette ut, disse eleven hadde gjerne lært mer av noe praktisk. Men man kan ikke bare gjøre praktiske ting heller for det er ikke alle som tjener like mye på det. Enkelte lærer mest av å bare lese i boken å gjøre oppgaver, og noen lærer mest av tavleundervisning. Så utfordringen å finne en måte som gagner de alle, ”den gylne middelvei”.
Yrkesetikk.
Yrkesetikk seminaret var veldig kjekt og lærerikt, litt greit å lære ting på en litt annen måte en det vi er vant til(med tanke på Gruppearbeid). Dessuten synes jeg det var kjempegreit at klassene ble blandet og gruppene delt inn på forhånd, for da får man jobbet med noen som man som regel ikke jobber så mye med, akkurat som i arbeidslivet. Der kan man ikke bare velge å vrake i Hvem man vil jobbe med. Vi fikk en liten introduksjon av Birgit og Tormod; om regler(For eksempel; taushetsplikt) og etikk for lærere, før vi fikk gå til gruppene.
Jeg var på gruppe med; Sissel Haugen, Ane Eikeland og Mariann Habbestad. Det første vi gjorde var å lage de 10 Budene for lærere, det gikk greit, men det var mye verre å sette de i rekkefølge, for alle hadde ulike oppfattninger om hva som var viktig. Men vi kom fram til en enighet til slutt. Før vi gikk hjem for kvelden delte vi de ulike casene mellom oss slik at vi kunne skrive våre forslag hjemme for deretter å diskutere dem neste dag.
Som sagt så var dette svært lærerikt, jeg fikk ryddet litt i diverse begreper som for eksempel Taushetsplikt, opplysningsplikt og jeg lærte litt mer om Konsekvensetikk og pliktetikk. I følge forvaltningsloven har du en plikt til å overholde taushetsplikten, det betyr at du ikke har lov til å snakke om personlige ting du får vite på jobben med andre som ikke har noe med det å gjøre. Men det er selvfølgelig unntak, og det er her Opplysningsplikten kommer inn. Du har rett til å bryte taushetsplikten hvis liv eller helse er i fare, du har en plikt til å bryte den da
Jeg syns det er litt vanskelig å få helt tak i forskjellen på konsekvensetikk og pliktetikk, så dette er et team eg må fordype meg litt i, men konsekvensetikk er det vel konsekvensen av handlingen som er sentral, mens i pliktetikk er det vel at du har plikt til å gjøre ting, og det er plikta som avgjør om handlingen er god eller ikke.
Her er de 10 Yrkesbudene vi laget:
1. Læreren skal overholde sin taushetsplikt og opplysningsplikt
2. Læreren skal ha faglig og didaktisk kompetanse
3. En lærer skal være sosial og vise omsorg for elevene, herunder se hver elev som enkeltindivid
4. En lærer skal kunne tilpasse seg elevenes læringsnivå, for å betre kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring
5. En lærer skal vise respekt for sine elever og kolleger
6. En lærer skal være inkluderende
7. Læreren skal ha et godt samarbeid med foreldre/foresatte
8. Læreren skal kunne variere skoledagen
9. En lærer skal være etisk bevisst
10. Læreren skal være en god rollemodell for elevene
Jeg var på gruppe med; Sissel Haugen, Ane Eikeland og Mariann Habbestad. Det første vi gjorde var å lage de 10 Budene for lærere, det gikk greit, men det var mye verre å sette de i rekkefølge, for alle hadde ulike oppfattninger om hva som var viktig. Men vi kom fram til en enighet til slutt. Før vi gikk hjem for kvelden delte vi de ulike casene mellom oss slik at vi kunne skrive våre forslag hjemme for deretter å diskutere dem neste dag.
Som sagt så var dette svært lærerikt, jeg fikk ryddet litt i diverse begreper som for eksempel Taushetsplikt, opplysningsplikt og jeg lærte litt mer om Konsekvensetikk og pliktetikk. I følge forvaltningsloven har du en plikt til å overholde taushetsplikten, det betyr at du ikke har lov til å snakke om personlige ting du får vite på jobben med andre som ikke har noe med det å gjøre. Men det er selvfølgelig unntak, og det er her Opplysningsplikten kommer inn. Du har rett til å bryte taushetsplikten hvis liv eller helse er i fare, du har en plikt til å bryte den da
Jeg syns det er litt vanskelig å få helt tak i forskjellen på konsekvensetikk og pliktetikk, så dette er et team eg må fordype meg litt i, men konsekvensetikk er det vel konsekvensen av handlingen som er sentral, mens i pliktetikk er det vel at du har plikt til å gjøre ting, og det er plikta som avgjør om handlingen er god eller ikke.
Her er de 10 Yrkesbudene vi laget:
1. Læreren skal overholde sin taushetsplikt og opplysningsplikt
2. Læreren skal ha faglig og didaktisk kompetanse
3. En lærer skal være sosial og vise omsorg for elevene, herunder se hver elev som enkeltindivid
4. En lærer skal kunne tilpasse seg elevenes læringsnivå, for å betre kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring
5. En lærer skal vise respekt for sine elever og kolleger
6. En lærer skal være inkluderende
7. Læreren skal ha et godt samarbeid med foreldre/foresatte
8. Læreren skal kunne variere skoledagen
9. En lærer skal være etisk bevisst
10. Læreren skal være en god rollemodell for elevene
Praksisperiode 3
Praksisen var et kjærkomment avbrekk fra det vanlige, det var både kjekt og lærerikt å være tilbake på Langeland skole. Før praksisen begynte hadde vi satt opp et system som gjorde at vi fikk konsentrert oss om 1-2 fag per uke, slik at vi kunne følge opp våre egne økter.
· Matematikk og engelsk (til sammen 6 timer)
· SANA og KRL (6t)
· Norsk (5t)
Jeg begynte med KRL og SANA, mens ida(som er på praksisgruppen min) hadde matte og engelsk, og Thomas hadde Norsk, så rullerte vi neste uke sånn at eg fikk Norsk og deretter Matte og Engelsk.
Vi hadde flere interessante temaer mens vi var i praksis, et av dem som det virka som engasjerte elevene mest var da vi hadde om stein i SANA(SANA er en sammenslåing av Samfunnsfag og naturfag). De hadde med seg steiner som de selv hadde funnet eller som de hadde fått lånt av foreldre, venner og andre kjente. Det toppet seg da vi hadde en tur til gruvene på Littlabø. I KRL hadde jeg om påske der de spilte skuespill, dette virket det også som om de likte. I Matte fikk jeg lov til å introdusere brøk for dem, som de nesten ikke hadde hatt om før, dette fikk de overraskende lett taket på, som var litt ekstra motiverende for meg.
Jeg hadde vel ingen klare definerte mål med praksisen på forhånd, men jeg hadde mine tanker om hva jeg hadde lyst til å utrette. For eksempel;
· Variere opplegget litt mer en de foregående praksisene
· Komme litt raskere i gang i timene.
· Bli flinkere til å holde klassen rolig
Det med variasjon i timene var ikke lett, i alle fall ikke når vi er så ferske. Jeg satt ofte å tenkte om det var andre muligheter en bare standard tavleundervisning, men som oftest havnet jeg på det vanlige. Dette fikk jeg også en kommenter på i sluttevalueringen av praksislæreren
Det å komme raskt i gang i timene var også en liten utfordring. Når elevene kom inn ble det ofte litt surring rundt om kring før de fant plassene sine, selv om jeg ba dem sette seg ned. Her vel ikke helt funnet ut hva dette kommer av men, tror kanskje det er fordi vi er studenter og ikke læreren deres. De var klare på det følte jeg, vi var studenter, ikke lærere, derfor virket det som om det var mer ok å bråke i våre timer en det var i Lærernes timer. Men kanskje er det teknikkene våre, eller mangel på teknikker som gjør at de bråker. Vi merket jo at de vanlige lærerne hadde sine teknikker som, for å få roet klassen, som virket bra for dem.
Men alt i alt så var det kjekt, og jeg gleder meg til neste gang vi skal i praksis, selv om det var hardt å stå opp 1 time før jeg pleierJ.
· Matematikk og engelsk (til sammen 6 timer)
· SANA og KRL (6t)
· Norsk (5t)
Jeg begynte med KRL og SANA, mens ida(som er på praksisgruppen min) hadde matte og engelsk, og Thomas hadde Norsk, så rullerte vi neste uke sånn at eg fikk Norsk og deretter Matte og Engelsk.
Vi hadde flere interessante temaer mens vi var i praksis, et av dem som det virka som engasjerte elevene mest var da vi hadde om stein i SANA(SANA er en sammenslåing av Samfunnsfag og naturfag). De hadde med seg steiner som de selv hadde funnet eller som de hadde fått lånt av foreldre, venner og andre kjente. Det toppet seg da vi hadde en tur til gruvene på Littlabø. I KRL hadde jeg om påske der de spilte skuespill, dette virket det også som om de likte. I Matte fikk jeg lov til å introdusere brøk for dem, som de nesten ikke hadde hatt om før, dette fikk de overraskende lett taket på, som var litt ekstra motiverende for meg.
Jeg hadde vel ingen klare definerte mål med praksisen på forhånd, men jeg hadde mine tanker om hva jeg hadde lyst til å utrette. For eksempel;
· Variere opplegget litt mer en de foregående praksisene
· Komme litt raskere i gang i timene.
· Bli flinkere til å holde klassen rolig
Det med variasjon i timene var ikke lett, i alle fall ikke når vi er så ferske. Jeg satt ofte å tenkte om det var andre muligheter en bare standard tavleundervisning, men som oftest havnet jeg på det vanlige. Dette fikk jeg også en kommenter på i sluttevalueringen av praksislæreren
Det å komme raskt i gang i timene var også en liten utfordring. Når elevene kom inn ble det ofte litt surring rundt om kring før de fant plassene sine, selv om jeg ba dem sette seg ned. Her vel ikke helt funnet ut hva dette kommer av men, tror kanskje det er fordi vi er studenter og ikke læreren deres. De var klare på det følte jeg, vi var studenter, ikke lærere, derfor virket det som om det var mer ok å bråke i våre timer en det var i Lærernes timer. Men kanskje er det teknikkene våre, eller mangel på teknikker som gjør at de bråker. Vi merket jo at de vanlige lærerne hadde sine teknikker som, for å få roet klassen, som virket bra for dem.
Men alt i alt så var det kjekt, og jeg gleder meg til neste gang vi skal i praksis, selv om det var hardt å stå opp 1 time før jeg pleierJ.
Ønskeøkt(Yrkesetikk)
Økten om spesialpedagogikk, var en svært interessant time, som belyser et viktig område i norsk skole. Alle elever er forskjellige, de fleste er gode på noe og dårlige på andre ting, som oftest kan men trene seg opp på ting, man ikke er så flink på. Men for alle er ikke dette like lett, jeg sikter til elever med funksjonssvikt. Man har ulike former for funksjonssvikt men har;
· Fysiske: Rullestolbrukere, hørselshemmede og synshemmede
· Kognitive: For eksempel, barn med ADHD, og barn med lese og skrivevansker
· Følelsesmessige: Omsorgsvikt, psykiske problemer og mobbing, er noen.
Disse elevene trenger ekstra hjelp i skolehverdagen for at de skal få optimalt utbytte av undervisningen. Ved hjelp av tester så kan man kartlegge hva som eventuelt kan være grunnen til at en elev ikke ”henger med i svingene” i timene. Men heller ikke det hjelper alltid. En av artiklene som Birgit har lagt ut handler om en elev som har slitt på skolen hele livet, de har trodd at det var lese og skrive vansker som var grunnen. Men til tross for utallige tester fant de ikke ut av hva problemet var. Ved en tilfeldighet ble de tipset om en øyelege som kanskje kunne hjelpe. Sammen med henne fant de ut at Jenta hadde dårlig syn, og at dette var grunnen til at hun arbeidet sent på skolen. Senere i artikkelen står det at 30% av elevene i norsk skole har dårlig syn. Dette understreker litt om hvor omfattende disse problemene er i norsk skole, og hvor viktig det er å hjelpe elevene, for det kan forandre liv.
Det er nok mange elever som sliter med ulike problemer i norsk skole, å det er lærernes oppgave å hjelpe dem så godt de kan, der for er det svært viktig å vite mye om disse problemene, vite hvilke tegn man skal se etter for å avdekke ulike problemer. Derfor håper jeg vi skal ha mer om spesialpedagogikk
· Fysiske: Rullestolbrukere, hørselshemmede og synshemmede
· Kognitive: For eksempel, barn med ADHD, og barn med lese og skrivevansker
· Følelsesmessige: Omsorgsvikt, psykiske problemer og mobbing, er noen.
Disse elevene trenger ekstra hjelp i skolehverdagen for at de skal få optimalt utbytte av undervisningen. Ved hjelp av tester så kan man kartlegge hva som eventuelt kan være grunnen til at en elev ikke ”henger med i svingene” i timene. Men heller ikke det hjelper alltid. En av artiklene som Birgit har lagt ut handler om en elev som har slitt på skolen hele livet, de har trodd at det var lese og skrive vansker som var grunnen. Men til tross for utallige tester fant de ikke ut av hva problemet var. Ved en tilfeldighet ble de tipset om en øyelege som kanskje kunne hjelpe. Sammen med henne fant de ut at Jenta hadde dårlig syn, og at dette var grunnen til at hun arbeidet sent på skolen. Senere i artikkelen står det at 30% av elevene i norsk skole har dårlig syn. Dette understreker litt om hvor omfattende disse problemene er i norsk skole, og hvor viktig det er å hjelpe elevene, for det kan forandre liv.
Det er nok mange elever som sliter med ulike problemer i norsk skole, å det er lærernes oppgave å hjelpe dem så godt de kan, der for er det svært viktig å vite mye om disse problemene, vite hvilke tegn man skal se etter for å avdekke ulike problemer. Derfor håper jeg vi skal ha mer om spesialpedagogikk
Selvbilde og attribusjonsteori
Timen begynte med en Powerpoint framvisning om selvbilde, der vi fikk presentert eg-et og meg-et. Meg-et er bevisst og evaluerer hele tiden eg-et som er ubevisst.
Det som fenga meg i denne økten var gutters og jenters ulike tolkninger av suksess, når en gutt gjør det bra så tolker han det som om han var flink, mens når han ikke gjør det så bra så tolker han det som om han var uheldig. Men hos en jente derimot hvis hun gjør det bra så tolker hun det som flaks og at hun ikke er flink nok når hun gjør det dårlig.
Det som fenga meg i denne økten var gutters og jenters ulike tolkninger av suksess, når en gutt gjør det bra så tolker han det som om han var flink, mens når han ikke gjør det så bra så tolker han det som om han var uheldig. Men hos en jente derimot hvis hun gjør det bra så tolker hun det som flaks og at hun ikke er flink nok når hun gjør det dårlig.
Så det er viktig å ta vare på, å utvikle elevenes selvtillit gjennom mestring. Selvtillit øker gjennom suksess, derfor er det svært viktig med tilpasset opplæring på skolen. Hvis en elev hele tide får oppgaver som er for vanskelige for han så vil dette på lang sikt både gå ut over motivasjonen og selvtilliten hans, han vil ikke våge å rekke opp hånde selv om han vet at han har rett
Det som fenga meg i denne økten var gutters og jenters ulike tolkninger av suksess, når en gutt gjør det bra så tolker han det som om han var flink, mens når han ikke gjør det så bra så tolker han det som om han var uheldig. Men hos en jente derimot hvis hun gjør det bra så tolker hun det som flaks og at hun ikke er flink nok når hun gjør det dårlig.
Det som fenga meg i denne økten var gutters og jenters ulike tolkninger av suksess, når en gutt gjør det bra så tolker han det som om han var flink, mens når han ikke gjør det så bra så tolker han det som om han var uheldig. Men hos en jente derimot hvis hun gjør det bra så tolker hun det som flaks og at hun ikke er flink nok når hun gjør det dårlig.
Så det er viktig å ta vare på, å utvikle elevenes selvtillit gjennom mestring. Selvtillit øker gjennom suksess, derfor er det svært viktig med tilpasset opplæring på skolen. Hvis en elev hele tide får oppgaver som er for vanskelige for han så vil dette på lang sikt både gå ut over motivasjonen og selvtilliten hans, han vil ikke våge å rekke opp hånde selv om han vet at han har rett
Motivasjon
Motivasjon var noe jeg kunne litt om fra før, fra videregående. Jeg husker at jeg var interessert i dette temaet og så litt fram til timen. Når vi kom inn i timen fikk vi en kort presentasjon av temaet for deretter å bli delt inn i grupper på 2 og 2 og senere satt sammen til grupper på 4. Vi skulle lese gjennom noen sider(som 2 og 2) og så diskutere når vi ble 4, men i den litt for avanserte gruppeinndelingen hadde begge 2`er gruppene lest feil sider så diskusjonen ble ikke så bra som vi kanskje hadde håpet.
Motivasjon er helt sentralt i forhold til læreryrke, for meg personlig ser jeg det på min oppgave å være der for elevene og motivere dem til å stå på med skolearbeidet, for eksempel ved å gjøre skoletimene interessante. Vi har ulike typer motivasjon, indre og ytre motivasjon er vel de mest kjente begrepene. Indre motivasjon er som regel den beste i de fleste sammenhenger. I indre motivasjon er det elevens lyst til å drive med tingen som driver han. Det er ikke penger han får av foreldrene sine som er motivasjonen det er heller ikke det at han vet at han får bruk for det senere i livet. Indre motivasjon kalles ofte naturlig motivasjon man gjør det fordi man liker det og da blir det oftere lettere å følge med og man får som regel bedre resultater over tid. Mens derimot hvis en elev er ytre motivert for å drive med matte så kan det være pengene fra foreldrene som driver han videre, eller det kan være at eleven selv vet at han må jobbe hvis han skal få seg en god jobb i framtiden.
Vi har også noe som heter prestasjonsmotivasjon, dette er en type indre motivasjon der følelsen av å klare en ting er motivasjon i seg selv, det er ikke de målene du har satt deg som betyr noe det er om du klarer det du prøver på eller ei. Disse elvene er en utsatt gruppe for om de gjør en ting og de ikke klarer det, så vil mye av motivasjonene forsvinne. Derfor er det svært viktig å gi disse elevene oppgaver som du vet de kan klare, men som de samtidig får noe å bryne seg på, men dette er selvfølgelig veldig viktig i forhold til alle elever (tilpasset opplæring).
Motivasjon er helt sentralt i forhold til læreryrke, for meg personlig ser jeg det på min oppgave å være der for elevene og motivere dem til å stå på med skolearbeidet, for eksempel ved å gjøre skoletimene interessante. Vi har ulike typer motivasjon, indre og ytre motivasjon er vel de mest kjente begrepene. Indre motivasjon er som regel den beste i de fleste sammenhenger. I indre motivasjon er det elevens lyst til å drive med tingen som driver han. Det er ikke penger han får av foreldrene sine som er motivasjonen det er heller ikke det at han vet at han får bruk for det senere i livet. Indre motivasjon kalles ofte naturlig motivasjon man gjør det fordi man liker det og da blir det oftere lettere å følge med og man får som regel bedre resultater over tid. Mens derimot hvis en elev er ytre motivert for å drive med matte så kan det være pengene fra foreldrene som driver han videre, eller det kan være at eleven selv vet at han må jobbe hvis han skal få seg en god jobb i framtiden.
Vi har også noe som heter prestasjonsmotivasjon, dette er en type indre motivasjon der følelsen av å klare en ting er motivasjon i seg selv, det er ikke de målene du har satt deg som betyr noe det er om du klarer det du prøver på eller ei. Disse elvene er en utsatt gruppe for om de gjør en ting og de ikke klarer det, så vil mye av motivasjonene forsvinne. Derfor er det svært viktig å gi disse elevene oppgaver som du vet de kan klare, men som de samtidig får noe å bryne seg på, men dette er selvfølgelig veldig viktig i forhold til alle elever (tilpasset opplæring).
Oppsamlings innlegg
Oppsamling innlegg
Følgende tekst skulle vært innlegg nr2.
Husker i begynnelsen var det mye som virket veldig spennende samtidig som det var noe jeg var mer skeptisk til, som for eksempel bloggen, bloggen syns jeg hørtes som et bryderi. Pedagogikk husker jeg at jeg gledet meg til å ha
Praksis periode uke 38, hva lærte jeg?
Jeg synes at praksis perioden for meg var svært nyttig, for det har vært tider jeg har lurt på om jeg kommer til å like, å være lærer. Jobbe med unger/ungdommer, men nå er jeg ikke i den minste tvil. Jeg føler ikke jeg har lært så veldig mye i denne uken, for meningen med praksisen har liksom ikke vært for å lære mest mulig, men heller det å få et bilde på hvordan det et å være lærer. Men praksisen har da ikke vært helt blottet for lærdom for å si det sånn, jeg har fått et innblikk i hvordan elever oppfører seg i timene, og fått et lite bilde på hvordan jeg evt. skal takle det. Jeg har jo hatt undervist unger før, men det er bare i gym og idrett, i denne uken har jeg også lært litt om hvordan man oppfører seg i timene, hvilket nivå elevene ligger på når de går i 5 klasse. For tidene har forandret seg siden jeg var på den alderen.
Jeg merker at elevene nå for tiden er mye ”voksnere” en vi var på den tiden, jeg merket tendenser på at noen av dem begynner å bry seg om mote, som vi ikke var i nærheten av å tenke på. Dessuten har de mye bedre data kunnskaper nå en vi hadde, på den tiden tror jeg ikke jeg viste hvordan man slår på en data en gang. Men jeg syns det er en litt skummelt når de begynner å tenke på dette i så ung alder, de burde værte ”unger” en stund til.
Jeg har også gjort meg noen tanker om hvordan man skal takle unger som gjerne ikke trives så godt på skolen, som ikke er så engasjerte eller får det til. Det virket som praksislæreren vi hadde gjorde en veldig god jobb i forhold til dette, til tross for at hun hadde en ganske vanskelig klasse.
Følgende tekst skulle vært innlegg nr2.
Husker i begynnelsen var det mye som virket veldig spennende samtidig som det var noe jeg var mer skeptisk til, som for eksempel bloggen, bloggen syns jeg hørtes som et bryderi. Pedagogikk husker jeg at jeg gledet meg til å ha
Praksis periode uke 38, hva lærte jeg?
Jeg synes at praksis perioden for meg var svært nyttig, for det har vært tider jeg har lurt på om jeg kommer til å like, å være lærer. Jobbe med unger/ungdommer, men nå er jeg ikke i den minste tvil. Jeg føler ikke jeg har lært så veldig mye i denne uken, for meningen med praksisen har liksom ikke vært for å lære mest mulig, men heller det å få et bilde på hvordan det et å være lærer. Men praksisen har da ikke vært helt blottet for lærdom for å si det sånn, jeg har fått et innblikk i hvordan elever oppfører seg i timene, og fått et lite bilde på hvordan jeg evt. skal takle det. Jeg har jo hatt undervist unger før, men det er bare i gym og idrett, i denne uken har jeg også lært litt om hvordan man oppfører seg i timene, hvilket nivå elevene ligger på når de går i 5 klasse. For tidene har forandret seg siden jeg var på den alderen.
Jeg merker at elevene nå for tiden er mye ”voksnere” en vi var på den tiden, jeg merket tendenser på at noen av dem begynner å bry seg om mote, som vi ikke var i nærheten av å tenke på. Dessuten har de mye bedre data kunnskaper nå en vi hadde, på den tiden tror jeg ikke jeg viste hvordan man slår på en data en gang. Men jeg syns det er en litt skummelt når de begynner å tenke på dette i så ung alder, de burde værte ”unger” en stund til.
Jeg har også gjort meg noen tanker om hvordan man skal takle unger som gjerne ikke trives så godt på skolen, som ikke er så engasjerte eller får det til. Det virket som praksislæreren vi hadde gjorde en veldig god jobb i forhold til dette, til tross for at hun hadde en ganske vanskelig klasse.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
