Undervisningsplanlegging

Undervisning 05.11.07


I dag dreide undervisningen seg mye om undervisningsplanlegging, som sannsynligvis ikke er helt tilfeldig i og med at vi skal planlegge og utføre flere økter i forbindelse med praksisen.
Jeg syns denne økten hjalp litt og roet meg litt ned med tanke på at jeg selv skal planlegge en økt selv nå, men må si at jeg ble litt forvirret at diamant skjemaet som Aashild la fram for oss.
Jeg syns at det diamant skjemaet som Langeland har er mye bedre og mer oversiktlig.
Det er mange viktige elementer i forbindelse med undervisning, da tror jeg at planleggingen er særdeles viktig hvis elevene skal lære noe, og det er her diamantskjemaet kommer inn. Jeg syns diamant skjemaet er viktig, for det er en plass hvor jeg kan skrive en oversiktig plan over hva jeg skal gjøre i timen, ut i fra hva mål jeg har.
Etterpå er det viktig å vurdere hva som gikk bra hvorfor det gikk bra, sånn at du eventuelt kan planlegge litt annerledes hvis det ikke gikk så bra eller hvis deler av undervisningen ikke fungerte slik du hadde håpet så kan du forandre litt på det.
Alt dette kommer under Didaktikk som kommer fra det greske ordet Didaskin og betyr å lære undervise eller klargjøre og vise. Etter denne økten skjønner jeg litt mer hva didaktikk går ut på og hvor viktig det er i forbindelse med undervisning.
Vi lærte også ordet MAKVISE som står for
Motivere
Aktivisere
Konkretisere
Variere
Individualisere
Samarbeide
Evaluere

Alle disse punktene skjønner jeg jo er svært viktige, tenk deg en økt der elevene ikke er motiverte? Eller et skoleår uten variasjon i undervisningen? Eller uten Evalueringer? Hva hadde elevene lært da? Tror ikke de hadde lært så mye. Så dette her er punkter jeg kommer til å ta med meg videre i undervisningen min

------------------------------------------------

Undervisningsplanlegging er svært viktig når du er lærer, det å komme forberedt til timene er helt avgjørende for at undervisningen skal være bra. I tillegg er det veldig lurt å ha en backup plan i tilfelle du har planlagt for mye. For om du går tom for stoff og du ikke har noe i reserve så skal jeg love deg at støynivået blir høyt ganske fort. Langsiktige planer er også viktige, f eks periodeplaner, der du skriver ned det du har tenkt å komme gjennom i løp av en måned, i løp av et halvt år og kanskje så mye som et år. For da kan du hele tiden følge med om hvordan du ligger an i forhold til stoffet du skal gjennom i løp av året. Planene må selvfølgelig også ha tilfølgende mål for elevene og kanskje til og med for deg selv.

Oppsummering av læringsmetoder. 29.10.07

Dagen i dag begynte med at to grupper hadde framføring om læringsteorier, pga. at de ikke hadde fått framført forrige gang. Jeg syns begge framføringene var veldig bra.
Etterpå hadde Birgit en liten oppsummering av det vi har jobbet med de siste ukene, om læringsteorier. Det trengte jeg veldig, for jeg var ikke helt sikker på hva som var viktig og hva som ikke var viktig i de ulike teoriene, det var en god repetisjon. Det var også svært lærerikt, bitene falt liksom litt mer på plass, og så lærte eg noe nytt.
På slutten av dagen hadde vi en liten økt på datamaskinene, der vi lærte litt forskjellige greie ting å vite om oppgave skriving. Denne økta syns jeg var kjempe bra, og vil gjerne ha flere av dem, veldig nyttig å kunne slikt, det gjør det mye lettere å skrive store oppgaver,

Framføring i pedagogikk.

Nå har vi hatt framvisning om de ulike læringsteoriene. Jeg syns det meste var veldig lærerikt, selv om det var mange som hadde de samme teoriene så hadde alle ulike elementer de hadde lagt vekt på, alle hadde noe som de andre ikke hadde. Noe som jeg også la merke til var at det virket ikke som om det var så mange som var nervøse, og jeg må bare trekke fram den siste gruppen fra B-klassen som framførte, de hadde et svært lærerikt og spennende opplegg som jeg lærte svært mye av. Hele opplegget med å finne ut av ting selv, legge opp til at vi studenter utforsker fagstoffet selv, for deretter å legge det fram i en framføring syns jeg er veldig lærerikt, selv om jeg håper at vi får en liten repetisjon fra læreren, i og med at det kan være litt vanskelig å vite hva som er viktig i en teori og hva som ikke er like viktig. Så det håper jeg kommer.
------------------------------------------
I løp av dette prosjektet har vi fått gått litt dypere inn i de to grunnsynene vi valgte, før dette prosjektet hadde vi begynte dette prosjektet hadde vi bare hørt litt grunnleggende om de ulike teoriene. Og ut i fra det jeg hadde hørt gjennom forelesningene trodde jeg at jeg hadde et litt Behavioristisk syn, men ettersom eg arbeidet med denne og deretter hørte på de andre forelesningene gikk er litt mer vekk fra denne tankegangen uten at jeg fant noen ny som jeg følte traff meg skikkelig. Så dette her må de leses mer på, for det å ha et pedagogisk grunnsyn er jo ganske viktig i forhold til læreryrke, for da har du på en måte en mal å jobbe etter, når det gjelder måten du legger fram stoffet og målene du skal nå. Hvis du ikke er sikker på hvilke grunnsyns du mener er bra kan det fort bli mye rot med forskjellige undervisningstyper og det kan forstyrre de langsiktige målene dine. Samtidig er det jo veldig viktig å kunne forandre litt på det opplegget du kjører hvis du ser at det ikke fungerer som det skal på din klasse.

Det har vert veldig kjekt å lærerikt å jobbe med dette i gruppearbeid, for da kan du diskutere dine synspunkt med andre og du kan både påvirke andes synspunkt samtidig som andre kan påvirke deg med deres synspunkt. Du vil ikke få samme diskusjonene i en stor klasse, i og med at det ikke er så lett å slippe til der.

Jeg tror ikke gruppen kom fram til noe generelt grunnsyn som helegruppen sto for, vi var alle litt usikre, og må nok lese en god del mer om de forkjellige teoriene for å kunne ta et standpunkt.

Grunnsyn og læringsteorier

Etter ei kort økt med litt informasjon, gikk vi sammen i praksis gruppa for å prøve å finne ut hva det var for en oppgave læreren hadde gitt oss. Det som var så spennende med denne oppgaven, og ganske lærerikt var at det var et ganske åpent prosjekt. Det var Gjerne det som gjorde det så vanskelig også, vi satt som ett spørsmålstegn, visste ikke helt hvor vi skulle begynne. Heldigvis dukket Birgit opp og gav oss en liten pekepinn på hvor vi kunne begynne.
Dermed fordelte vi de ulike teoriene mellom oss, slik at vi deretter kunne fortelle hverandre hva de dreiet seg om.
Etter hvert som vi leste mer flat bitene litt mer på plass å vi var klare til å ta tak i oppgaven.
-------------------------------------------

Etter hver så fikk vi jo litt mer tak i hva oppgaven gikk ut på, selv om det tok sin tid. Vi bestemte oss fort for behaviorismen og kognitiv læring, vi vurderte også litt om vi skulle lage film, men ingen av oss hadde peiling på redigering så vi droppet det til fordel for en vanlig forelesning. Vi delte deretter opp oppgaven i 3 deler, en til hver i gruppen. Jeg og Ida skulle ta for oss de grunnleggende faktaene om hver vår teori, mens Thomas skulle se på forskjellene mellom disse to.

Etter at vi hadde jobbet med denne oppgaven tror jeg det gikk et lys opp for oss hvor grunnleggende dette er i norsk skole. For alle lærere har jo sine egne syn på hvordan skole burde drives, samtidig som jeg tror at de fleste av oss fikk litt andre tanker etter å ha jobbet med stoffet en det vi trodde vi hadde før oppgaven. Jo mer jeg satte meg inn i oppgaven jo mer usikker ble jeg på hvilken jeg syns var best. I utgangskpunktet trodde jeg at jeg hadde en litt behavioristisk tankegang, men jo mer jeg leste jo mer usikker ble jeg på hva jeg syns, så her må det nok leses mer tror jeg.

I løp av dette prosjektet har det også dukket opp noen relativt nye begreper, som f eks pedagogisk grunnsyn, som vi måtte få avklart hva var for noe. Jeg tror vi kom fram til at et pedagogisk grunnsyn er et syns på hvordan skolen drives på best måte. Vi kom også fram til at det finnes flere ulike Pedagogiske grunnsyn, og de fleste mennesker har sin egen versjon av disse, gjerne en blanding av flere.

E-generasjon og mobbing.

Pedagogikk timen vi hadde på mandag syns jeg var kjempe kjekk, spesielt de første 2 timene som vi hadde framføring av oppgaven vi hadde forberett. Jeg synes det er kjempe kjekt å framføre slike ting så det må vi har mer om. Det var også ganske lærerikt, ikke alle men de fleste, vi lærte blant annet om bifrost som jeg aldri har hørt om før. Det eneste som var litt synd var det at noen snakket så lavt at jeg nesten ikke hørte hva de sa, som gjør framvisningen svært uinteressant å høre på, men til bake til saken.

Jeg synes denne forelesningen var litt rotete, det manglet liksom en rød tråd, men vi var jo innom veldig mange viktige tema. Det første jeg bet meg merke i var det med e-generasjonen, at barn nå bruker medier mye mer en før mye pga. bedre tilgang. Før hadde man jo bare avisene, nå har man internett og tv som barna bruker veldig mye på fritiden. De har også utviklet et eget ”språk” gjennom chat og sms, som sikkert ikke er/blir så kjekt for nåværende/ framtidige norsk lærere. Jeg personlig syns det er ganske ille at barn på barneskolen har egen mobil og veldig ofte veldig lett tilgang til internett.

Det andre som jeg synes var veldig viktig i denne timen, var det vi hadde om mobbing. Og jeg fikk temmelig bakover sveis når vi så den filmen om han gutten fra Bergen som faktisk trodde han skulle dø. Sånn syns jeg ikke vi kan ha det i skolen, og det verste var jo at mobbeofferet måtte bytte skole, og ikke de som mobbet. Mobbing er svært viktig for en lærer å være bevisst på, og ta det med roten tidlig, jeg håper vi skal ha mer om dette temaet senere, om hvordan vi skal takle eventuelle situasjoner når vi havner oppi dem. For som lærer er det nok dessverre
ikke om hvis man kommer oppi, men når, det er sånn samfunnet vårt er blitt dessverre.



----------------------------------------------------------------------------------------------
Å lede basisgruppen...

jeg sjønner det at jeg ikke helt har fått med meg helt hva timen om handlet. Så jeg tenkte at jeg skulle legge til noen ting her.

Læreren i dag har en svært viktig rolle i samfunnet de er med på å forme hvordan elevene skal bli i framtiden. Derfor er det viktig at læreren går foran som gode forbilder, de trenger tydelige forbilder, noen å se opp til. Våre holdninger og verdier vises gjennom hvordan vi oppfører oss i timene, så selv om vi har en dårlig dag så må det ikke vises gjennom vår oppførsel, vi må klare å legge det private til siden å fokusere på å være rollemodeller for elevene å hjelpe dem til å bli gode mennesker.
Autoritet, er et nøkkel ord før en lærer, for hvis ikke du har autoritet/ respekt hos elevene så kan det fort bli vanskelig å holde roen i klassen. Men det er stor forskjell på å ha autoritet og det å være autoritær. Altså skal elvene ha respekt, men ikke være redd en lærer, jeg vet selv at hadde jeg vært redd en lærer når jeg gikk på barneskolen så hadde jeg kviet meg for å rekke opp handa for å spørre om hjelp til ulike problemstillinger. Det å skape trivsel i klasserommet er svært viktig, det å jobbe for et godt miljø der elevene aksepterer hverandre som de er. En klasse uten aksept for hverandre eller læreren og som mangler trivsel vil være vanskelig å håndtere, og da må du ikke være redd for å rådføre deg med andre lærere, du har ikke løsningen på alt, en lærer som tror han er ferdig utdannet er ikke utdannet, men ferdig.


Jeg velger ikke å skrive om de andre temaene som mobbing å e generasjon i dette siste innlegget, for jeg føler at jeg har dekket det godt tidligere.

Observasjon

Mandag 10.09.07 hadde vi om observasjon i pedagogikk. Det virker kanskje ikke så viktig med en gang, men jo mer jeg har tenkt på det jo flere tilfeller har jeg kommet på der observasjon er viktig. Og det er spesielt viktig på skolen, det å oppdage potensielle konflikter i tide, og ta hint når en elev prøver å fortelle deg noe. For visst det er noe som er litt vanskelig for en elev å snakke om, så prøver de gjerne å hinte om dette til deg, enten bevisst eller ubevist gjerne gjennom ting de sier eller gjennom skolearbeid. Da er det viktig at en lærer er observant og oppdager dette, for det er nok av lærere som har forsømt elevene sine litt når det kommer til det, og ikke har oppdaget viktige ting tidlig nok, så hvis du er flink til å observere så oppdager du det gjerne tidligere en hvis du ikke er det.
Det med å observere er ikke noe jeg har vært bevist på tidligere, så det blir spennende å få brukt det i praksisen, for det er ikke noe man vanligvis er opptatt av når man er elev selv.

Lærerens mandat og mange oppgaver

Den 05.09.07 hadde vi en veldig bra pedagogikk økt med Birgit, som jeg syns inneholdt veldig mange bra momenter. Men det jeg bet meg mest fast i var de ti budene som Inge Eidsvåg har skrevet, som jeg rett å slett synes må tas med her.

Du skal kunne, og være glad i fagene dine
Du skal være glad i fortellinger
Du skal være nærværende
Du skal se elevene
Du skal være glad i elevene dine
Du skal ha forventninger og stille krav til deg selv og elevene dine
Du skal ofte ha med deg noe nytt
Du skal bidra til trivsel og utvikling i kollegiet
Du skal bidra til samtaler om skolen sin samfunnspolitiske rolle
Du skal våge å være lærer

Hvor langt kommer du som lærer hvis du ikke liker noen av fagene dine? Du hadde vært umotivert. Og med det kommer vi inn på det vi hadde om i forrige time om kommunikasjon, elevene hadde ganske fort merket hvis du overhode ikke likte fagene dine eller det å undervise i det hele tatt. Du hadde vist det gjennom korpsspråk, med mindre du er en utrolig dyktig skuespiller, man da hadde du neppe valg læreryrke. Punkt 5 synes jeg også er svært viktig, det at du skal være glad i elevene dine, for en lærer som overhode ikke bryr seg om elevene sine vil heller ikke bry seg om hvordan det går med dem videre. Men når en lærer er glad i dem og virkelig bryr seg om hvordan de kommer til å ende opp, så vil han kunne ofre mer av seg selv, han ville i mange tilfeller ”lagge sjela” si inn i undervisning. Da vil undervisningen igjen bli mer interessant for elvene, og med det er vi nok en gang innpå det med kommunikasjon, spesielt kroppslig kommunikasjon. Jeg kunne godt lagt ut om hvert eneste punkt, for jeg synes alle er svært viktige. Men det er noe som heter for mye av det gode, så lærte vi også flere andre ting denne timen.
Jeg ble også enda mer klar over hvor viktig en lærer er i elevens liv, med tanken på at en lærer i mellomtrinnet ofte er med elevene opp til 6 timer om dagen på en vanlig skoledag. Det er kanskje mer en elvene ser foreldrene sine den dagen, derfor vil jo læreren bli en svært viktig del av elevens liv. En stor del av et menneskes personlighet og hvordan man utvikler seg som person vil man jo være med på å forme som lærer, derfor er det viktig å hjelpe elvene til å fungere i samfunnet. Noen ting man er med på å utvikle er:
Evner og ferdigheter
Sosiale egenskaper
Konflikthåndtering
Grensesetting

For bare tenk dere et menneske uten bare en av disse egenskapene, uten sosiale egenskaper f eks. da vil man jo slite med å få seg venner, få seg jobb, og fungere i samfunnet ellers. Eller en person som ikke er i stand til å sette grenser, det norske samfunnet er jo bygget opp av grenser eller lover og regler om du vil, og hvis en elev ikke er i stand til å overholde loven vil han få ett tøft liv som voksen.
Etter denne timen skjønner jeg hvor viktige lærere egentlig er i samfunnet, læreryrke blir jo ett av de aller viktigste yrkene man har her i Norge og resten av verden også…

Kommunikasjon, Samarbeid og litt annet.

Jeg tenkte jeg skulle ta en oppsamling av ting jeg har glemt. For det er ett par plasser jeg har vært litt sparsom med tekst. :-D

Jeg tenkte jeg skulle begynne med noen refleksjoner rundt timen da vi opprettet bloggen. Den dagen begynte dårlig, først fant jeg ikke klasserommet, gikk og surret rundt omkring, men med litt hjelp fant jeg det. Når vi skulle opprette bloggen hadde jeg jo selvfølgelig glemt studentkortet, og jeg husket selvfølgelig ikke studentnummeret som jeg trengte i innloggingen. Etter en liten joggetur ned til leiligheten var jeg da klar, men da var det ikke flere PCer igjen. Etter 5 min fikk jeg låne Gunnar sin(det var snilt av han) fikk laget en profil, men glemte jo selvfølgelig brukernavnet. Etter ett lite øyeblikk med panikk kom Haavard til unnsetning. Men nå har jeg etter hvert fått dreisen på dette her tror jeg.

Vi fikk også en presentasjon i faget av Aashild, men tror jeg satt igjen med flere spørsmål etterpå en jeg hadde før. Pedagogikk virker som et krevende, men spennende fag, får se på det som en utfordring. Gleder meg også til å se litt pedagogikk i praksis, jeg har jo gått på skole, men når man er elev tenker man ikke så mye over om læreren er pedagogisk dyktig eller ei.

Et par uker senere(?) hadde vi en time om kommunikasjon, som eg også har skrevet om, men jeg tenkte vel litt mye på mimingen som vi hadde på slutten, som over hode ikke var hovedpoenget i de timene. Når jeg tenker meg om var jo mimingen bare for å illustrere det vi hadde lært tidligere om kommunikasjon. For kommunikasjon er jo egentlig utrolig viktig i skolen, og jeg ble utrolig overrasket over at kun 30 % kommer gjennom språk, og 70 % kommer gjennom korpsspråk. Nå har jeg hatt en stund å tenke over dette og jo mer jeg tenker på dette jo mer fornuftig virker det. La oss bare ta et lite tanke eksperiment; Se for deg en lærer som viser gjennom kroppsspråket sitt at han er enten lei, trøtt eller bare uinteressert i faget han har. Det hadde jo ikke vært spennende i det hele tatt, vi har sikkert alle hatt kjedlige lærere, som virker lite ”giret”, lærer man mye av disse? Eller lærer man mest av lærere som man ser er engasjert i det de snakker om? Dette er svært viktig i barneskolen, for barn er mye bedre å lese kroppsspråk en voksne, man må derfor være litt påpasselig når man er i praksis og ikke sitte og henge bak i klasserommet å halv sove. Dette kommer barna til å merke fort å det vil igjen føre til at barna mister fokuset. For du er jo tross alt et forbilde for dem, så vær et godt forbilde, det er viktig.

--------------------------------------------------------------

Samarbeid er også svært viktig i skolen, tenk dere en skole uten noen form for samarbeid? det høres ikke velfungerende ut i mine ører. Lærere må samarbeide på forskjellige måter, de må samarbeide med andre lærere, med foreldrene til elevene, med administrasjonen, med PPT og med BUP. Det er selvfølgelig mange andre også men dette er vel de viktigste. Ferske lærere gjør for eksempel lurt i å samarbeide med litt mer rutinerte lærer, for å plukke opp hint og tips. Så en velfungerende skole = en samarbeidende skole i mange tilfeller.

Lærerminner.

Den gode og ikke fullt så gode læreren

Den læreren jeg husker best het Torrolv, han var en type lærer som kanskje ikke var så veldig god faglig, han kunne ikke så mye, men det han kunne var han helt rå på å lære fra seg. Å måten han gjorde det var ikke gjennom pugging eller noe sånn han lærte oss alt gjennom lek å moro, akkurat sånn som en lærer skal være i barnskolen.
F eks i musikken som vanligvis er et fag som ikke interesserer barn så mye pga at man ofte spille eller synger kjedlige sanger. Men han tok med seg el-gitaren, sin som han var temmelig god på, og spilte litt rocka sanger som han hadde skrevet ned teksten sånn at vi kunne synge i mens, det gjorde at folk alltid gledet seg til musikk timene hans. Men det beste minnet jeg har fra han er fra samfunnskunnskapen, og en del av det faget var jo geografi, som de fleste hater, å det hadde han tydeligvis tenkt å gjøre noe med. Første dagen vi skulle ha det gikk alle og gruet seg til timen, men det første han sa når han kom inn i klasserommet var at vi skulle ha en konkurranse, du skulle sett hvordan ansiktet til klassekameratene mine, og meg selv selvfølgelig, lyste opp. Han delte ut et verdens atlas til hver, som vi bladde ganske ivrig i en stund før konkurransen skulle begynne. Når vi skulle begynne leste han opp et stedsnavn som vi skulle finne i atlaset ved hjelp av registeret bak. Det første navnet han leste husker jeg veldig godt, det var en by som het Ouagadougou. Alle kastet seg over atlaset og fant etter hvert ut at dette var hovedstaden i Burkina Faso, dette navnet har brent seg helt fast i hjernebarken min. Neste navn han leste opp husker jeg også veldig godt, det var staten Iowa i USA, alle slo jo opp på A for Iowa utales jo som ”Aiowa”, så vi stresset litt med denne. Denne konkurransen er blitt et veldig godt minne for meg fra barneskolen, å på grunn av han så har jeg og de fleste i klassen blitt veldig glad i kart som, vi igjen fikk betalt for senere.
Det som gikk igjen var at han lærte oss ting gjennom lek og moro og han gav så mye av seg selv, tok oss med ut for å bade når det var varmt, tok oss med på skøyter så vi kunne spille hockey om vinteren. Han tok også oss med ut for å ake når det var snø, og for de som ikke hadde akebrett så fant han ting vi kunne renne på fra gymsalen. Han er uten tvil den læreren jeg har gjort mest kjekke ting med og lært mest av.Det er en annen lærer jeg bare må nevne i denne forbindelsen, for å illustrere forskjellen i læremetoder. Han het John og var klassestyreren vår fra 8-10 klasse på videregående, hans metode var helt annerledes enn Torrolv sin. Hos han var det kun pugging, å da mener jeg skikkelig pugging. F eks i tysken skulle vi lære å bøye verb. Til hver time hadde vi 5 verb vi skulle bøye og kunne vi ikke en av de bøyningene så var det anmerking. Jeg har ofte tenk på forskjellen mellom disse to lærerne. Jeg lærte veldig mye av begge, men det skal også være kjekt å gå på skole. Med Torrolv fikk jeg lært noe gjennom positive opplevelser, mens med John lærte jeg mye gjennom mange negative opplevelser. Å dere kan sikkert tenke dere hvem som var mest likt av de to, jo det var Torrolv. John havnet faktisk på det vi kaller for galehus når han pensjonerte seg. Moralen i denne fortellingen er jo at hvis man kan velge mellom ulike måter å lære ting til elevene sine så velg den positive. Det lønner seg som regel alltid.

Pedagogikk Time

I går(mandag 27.08.07) hadde vi det mye ”løye”, som vi sier i Haugesund, i pedagogikk timen, når vi skulle mime noen ord eller yrker? som Birgit hadde laget til oss på forhånd. Tror alle koset seg kjempe masse, og hvordan hun kom på noen av de er helt uttrolig f eks den som vi fikk; ei Budeie med melke allergi, oppfinnsomheten din er det i alle fall ikke noe i veien med Birgit.
Synes det var en fin måte å få trening i å stå foran klassen på selv om jeg ikke er så beskjeden av meg så er det sikkert noen andre som er det, men man rekker liksom ikke å bli nervøs, bare bli kastet ut i det. Det var rett å slett en kjempe grei time, vi skal nok få det mye kjekt frammover.

Hei igjen

Tenkte at jeg skulle fortelle om hvorfor jeg havnet på Stord, som allmennlærer student. :-D
Å bli lærer er ikke en tanke som plutselig dukket opp i hodet mitt i vinter, nei det er noe jeg har tenkt på lenge, i gangske mange år faktisk. Jeg har alltid hatt en liten anelse om at eg kom til å bli lærer, selv om det i perioder var ting som fristet mer, som f eks politi eller en karriere i innenfor forsvaret, men det har liksom ikke passet så bra. Jeg har alltid likt meg på skolen egentlig, og har savnet det de to årene jeg ikke har gått på der. Har også alltid trivdes med å jobbe med barn, jeg har f eks. vært instruktør på Barn er bra festivalen i haugesund og likte det kjempe godt. I tillegg har jeg lyst til å jobbe med folk, ikke sitte på et kontor og råtne.
Grunnen til at jeg valgte Stord var det vel 2 grunner til, den ene var at dama mi også skulle her, samtidig som det ikke er så langt hjem som gjør det mulig for meg å ha en helge jobb hjemme. Å foreløpig har jeg ikke angret på det, stortrives her på Stord og i denne klassen som jeg havnet i.

...

Tenke at det var på tide å legge inn et nytt innlegg i bloggen. Det virket som en super klasse, og jeg gleder meg til å tilbringe i alle fall 2 år med dere. Men jeg er litt skuffet over at ingen av de ”litt” voksne i klassen dukket opp på klassefesten, så til neste gang så synes jeg at vi må gjøre en innsatts for å få alle med, for alle er velkommen uansett alder.
Vi har også fått introdusert noen nye fag som f. eks pedagogikk, som virker som et veldig kjekt fag, selv om det er litt tidlig å si for mye om det. Jeg gleder meg også litt til drama som blir ett nytt fag for meg, det blir interessant å se hva vi skal gjøre.
Og så må jeg si at neste gang vi skal ha klassefest så tror jeg vi skal bli flinkere til å rydde etterpå; det så ut som en svinesti! Jeg og Thomas hadde et lite ryddeprosjekt dagen der på.

presentasjon

Heisan.

Jeg heter Kenneth Lodden å skal blogge her i forbindelse med skolen, jeg er 20 år og kommer fra Haugesunds området. Havnet nå her i nynorskland som er ganske frustrerende egentlig, men man får ta det med et smil:-D.
Jeg gikk videregående i Kopervik på idrett, som var veldig kjekt, men jeg tror vi skal få det kjempe kjekt her på Stord. Etter videregående var jeg i militæret, der jeg var i transporten på Haakonsvern i Bergen, det var en positiv erfaring å jeg har kun gode minner fra militæret, å eg må oppfordre alle til å ta seg en tur der. Når jeg var ferdig i militæret glemte jeg å søke på skole så da jobbet jeg 1 år på peppes pizza i Haugesund.
På fritiden er jeg mye med kjæresten min som heter Malin som går førskole her på skolen, spiller også mye fotball i en klubb som heter Karmsund bk som jeg var med å stifte.